Kjære vene.
I dag har eg vore utan tilgang til mi eiga datamaskin i ei veke. Det er relativt lenge.
Dei første dagane gikk eg på veggen, og maste i overkant mykje på karane i databutikken i kjellaren.
Dei siste dagane har eg vore apatisk og utan framtidshåp.
Det er visst ikkje så lett å få tak i eit adapter til datamaskina mi her på Vestbreidda. No har vi visstnok ein mann på saken i Jerusalem, men sidan det er både jødisk og muslimsk høgtid (dvs. ekstra vanskeleg å dra frå Vestbreidda og inn i Israel) kan det drøye, har eg skjønt.
Jaja, kanskje eg får sett litt av dette landet likevel.
Peace out.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentarar:
Gamle oern! Haaper dette ordner seg fortere enn svint, adapter-desperasjon har jeg kjent paa selv, det er ingen god foelelse.
Haaper livet ellers er fint!
Legg inn en kommentar